Magnus Lagabøtes Landslov - Lov og Rett i 750 år

Magnus Lagabøtes Landslov - Lov og Rett i 750 år

Publisert av Unni Raaen Nysæther den 25.09.24.
Tirsdag 1. oktober kl. 19:00 kommer Tine Berg Floater, historiker og spesialrådgiver/forsker i Riksarkivet for å holde foredrag om Magnus Lagabøtes Landslov av 1274 og Kristian 5.s Norske Lov av 1687. Foredraget har fått navnet "Magnus Lagabøtes Landslov - Lov og rett i 750 år" og holdes i auditoriet på Ole Vig videregående skole.
Gratis inngang og foredraget er åpent for alle 🙂
______
MAGNUS LAGABØTES LANDSLOV AV 1274 - EN UNIK NYVINNING
Da Magnus Lagabøte ba bøndene på Frostatinget om å vedta den nye Landslova ved Bottolfsmesse i 1274, fikk landet som ett av de første èn lov som gjaldt for alle. Intensjonene med loven er godt kjent, men hvordan fungerte den i praksis?
Med de originale middelalderdiplomene som kilde, forteller Floater hvorfor loven bør feires i år.
ET SIVILISERT RETTSSYSTEM? OM 1700-TALLETS "HEKSEPROSESSER" I NORGE
Kristian 5.s Norske Lov av 1687 med påfølgende forordninger og reskripter, krav til juridisk utdanning og modernisering av rettsapparatet er blant de viktigste punktene som gjør at vi beskriver 1700-tallet i Norge som en sivilisert rettsstat. Likevel ble hundrevis av kvinner kategorisk fengslet og mange titalls av dem ble henrettet uten at det ble stilt spørsmål ved bedømmelsene eller rettsreglene omkring dette. Hvor sivilisert er det?
Floater har undersøkt alle rettsavgjørelsene i Stjør- og Verdal fogderi i perioden 1687-1814 og sammenlignet dem med dommer i andre fogderier. Hun har kartlagt kvinnenes forseelser, forsvarernes argumentasjon og dommernes avgjørelser og vil stille spørsmål ved vår forståelse av 1700-tallet som et sivilisert rettssamfunn.
Til slutt stiller Floater spørsmålet: Hvilken av de to lovene tåler historien best?
______
Hjertelig velkommen og gjerne tips kjentfolk om arrangementet!