Ny praktbok om Værnes kirkeStjørdal historielag har i samarbeid med Institutt for Sammenlignende Kulturforskning gitt ut ei praktbok om Værnes kirke. Boka er et samarbeidsprosjekt mellom en rekke fagfolk på området.
Bokproduksjonen har tatt svært kort tid. Prosjektet startet med et "Grubleseminar" i september 2015 - ferdig bok forelå i november 2016.
Boka er på ca 450 sider og med nesten 300 bilder og illustrasjoner er den en ypperlig julegave.
Les omtale i Bladet 15. november 2016
Her kan du kjøpe boka:
- Boka kan bestilles fra Stjørdal
historielag, postboks 281, 7501 Stjørdal
eller ved epost til Stjørdal historielag.
Pris kr 450.- Porto tilkommer.
-
Kan også kjøpes i de lokale bokhandlene.
OBS. Denne boka kan nå kjøpes fra historielaget til sterkt nedsatt pris - kr. 300,- Se om salg av bøker her.
Forord
Kjell Erik Pettersson
Over 30 år har gått siden første bok om Værnes kirke ble utgitt. I utgaven som nå foreligger ønsket vi å satse litt stort ved å lage ei praktbok med solid faglig innhold ispedd en rekke vakre bilder fra Stjørdals største og viktigste kulturskatt, nemlig kirka vår. I dag regnes Værnes kirke som én av de ti mest betydningsfulle middelalderkirker her i landet, både hva arkitektur og inventar angår.
Værnes kirke fra nordvest, etter at kirken ble malt i 1984
Foto: Kjell Erik Pettersson
Hva vet vi nå?
Morten Stige, Byantikvaren i Oslo
Boka inneholder nyere resultater og hypoteser - tilsammen utgjør artiklene i denne boka det vi nå vet om kirken og kirkestedet. Denne korte oppsummeringen bygger i sin helhet på artiklene i boka....
Christian Christies skisse av Værnes kirke datert 24. september 1860
Tegning: Riksantikvarens arkiv
Når troens øye ser
Knut Skogrand, prost emeritus
Gjennom mange hundre år har kirken hatt en mektig gjerning gjennom skiftende tider og for ulike generasjoner. Innenfor de solide og mektige murene har sorg og glede, savn og håp funnet sin tilflukt og kilde. Kan vi ane noe av det kirken har gitt av styrke og nytt mot til de ulike generasjoner? Hva er det som gjør Værnes kirke til det aller helligste sted i Stjørdalen?
Kalkmaleri fra Værnes kirke
Foto: Kjartan Hauglid
Værnes - mellom konger, jarler og
fylkeshøvdinger.
Frode Iversen, Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
I denne artikkelen studeres Værnes rolle i det tidligere kongedømme i jernalder og middelalder. Hvorfor ble gården så viktig? Hva var den sosiale og økonomiske bakgrunnen for fylkeskirken? Dette blir belyst ved hjelp av gårdens historie, arkeologiske funn, gamle kart og historiske kilder.
Dette irske bronsebeslaget ble funnet i en av
vikingtidsgravene på Værnes
Foto: NTNU Vitenskapsmuseet
Værnes - gård, kirkested og senter i
Stjordølafylke.
Merete Røskaft, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab
Hva var bakgrunnen for at fylkeskirka i Stiordølafylke ble bygd på gården Værnes? Skiller Værnes seg fra andre trønderske sentralgårder ved overgangen fra førkristen tid til kristen middelalder, og hvordan var den verdslige organiseringen av Stiordølafylke i middelalderen? Dette er blant de spørsmålene som blir diskutert i denne artikkelen. Mens sagaene tar oss med til den tida da de første kristne kongene kjempet for å omvende trønderne til den nye kristne troen, gir fylkesinndelingen innblikk i organisatoriske og administrative strukturer i det trønderske landskapet i middelalderen.
Værnes kirke med Prestegården og Skolehuset malt sommeren 1864 av
pers. kappelan Joh. Wisløff
Foto: Stjørdal historielag
Fylkeskirker i Trøndelag, Nordmøre og
Romsdal.
Jon Brendalsmo, Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU)
Det skulle ikkje vera naudsynt her å summera opp
grunnane for att nett desse kyrkjene var fylkeskyrkjer. Spørsmålet har
aldri vorti grundig gjennomdrøfta, og det kjem seg - trur eg - av at
alle har funni det så sjølvsagt. Kva for kyrkjer i Trøndelag skulle
elles vera fylkeskyrkjer?
Ovenstående er et sitat frå historikeren Nils Hallans gjennomgang av
krongodsets historikk i Trøndelag gjennom middelalderen. I denne
artikkelen blir denne drøftingen Hallan etterlyser, gjennomført.
Parti af nedre Stjørdalen. Blyanttegning av Martin
Luther Storm 15/2 1865
Tegning: Riksantikvarens arkiv
Kirkesagn og sagnkirker.
Jon Brendalsmo, Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU)
Det finnes en rekke eksempler på tradisjon rundt om i Norge, så vel som i andre europeiske land, om kirker som ikke er kjent fra skriftlige kilder eller som er påvist av arkeologer. Noen ganger er det et sagn der det heter at det skal ha stått en kirke på stedet eller gården så-og-så. Andre ganger finnes det et stedsnavn på en gård, av typen Kjerkegårdsåkeren, Kjerkegrinda, Kjerketeigen el.l., eller et bruk av gården Voll har navnet Kjerkvoll.
Kart over tunet på Hembre fra
1918. Kanskje har det stått ei kirke på området med betegnelsen 19?
Tegning: Jordskiftedomstolenes kartarkiv
Værnes kirke i middelalderen.
Ingunn Øren Kvande, Universitetet i Bergen
Værnes ble trolig bygd som fylkeskirke i Stjordøla fylke, og det var en av flere mulige fylkeskirker av stein bygd på landsbygda i Trøndelag på 11-1200-tallet. Det er ikke funnet spor av en eldre kirke på stedet, men i likhet med bl.a. kirken på Mære og Urnes, ble dagens kirke trolig bygd på samme sted som en tidligere kirke.
Sakristiet sett fra nordøst
Foto: Kjartan Hauglid
Å reise kirke - håndverkere, materialer
og ressursbruk.
Morten Stige, Byantikvaren i Oslo
Beretningen om ressursforbruket finnes ikke i skriftlige kilder, men i kirken selv. Denne artikkelen tar for seg bygningsdel for bygningsdel og anslår tidsbruk på å få frem materialer og reise bygget. En slik samlet gjennomgang er aldri gjennomført for noen norsk steinkirke og dette må betegnes som et forsøk....
Skipets nordportal har en flott løve i tympanonfeltet....
Foto: Kjartan Hauglid
Norges mest komplette sandsteinskirke: Stein og
steinbrudd til Værnes kirke i middelalderen.
Per Storemyr, Norsk kvernsteinsenter / Musea i Sogn og
Fjordane
Den er dekorert med elementer av kleberstein og klorittskifer, men ellers er det sandstein så langt øyet kan se: Værnes er Norges mest komplette sandsteinskirke fra middelalderen! Den rager i størrelse og volum av brukt sandstein langt over middelalderbyggverk i tilsvarende stein i andre deler av landet, for eksempel Stein kapell på Ringerike, Mjøskastellet ved Moelv, Edmundskirken på Hovedøya ved Oslo og ikke minst Kinn kirke ved Florø.
Området ved sørportalen Foto: Per Storemyr
Kalkovnsruinen ved Værnes kirke.
Helle Vangen Stuedal, Stjørdal museum Værnes
Kalkens egenskaper som konstruksjonsmateriale har sannsynligvis vært kjent og tatt i bruk flere steder i verden på forskjellige tidspunkt. Vi står overfor en 10 000 år lang historie med Romerrikets store og varierte bruk som høydepunkt. Kunsten å bygge med stein og kalk fulgte kristendommen fra religionens formative fase i Romerriket i århundrene etter vår tidsregnings begynnelse.
Fra utgravingen av kalkovnsruinen i 1988
Foto: Kjell Erik Pettersson
"
Normænd der bygget Norge" - Takkonstruksjonen i
Værnes kirke.
Ola Storsletten, Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU)
Da en tidligere himling i skipet til Værnes kirke ble fjernet omkring 1969, var det første gang på lenge at hele takkonstruksjonen ble gjort synlig fra kirkerommet. Helt ukjent var den likevel ikke, slik det går fram av Lars Hess Bings beskrivelse av Norge fra 1796: "Over Kirken selv [skipet] er et Loft, som hviler paa Bielker, og under samme langs Kirken sees paa hver Side 20 malede Hoveder af adskillige Slags Dyr."
Detaljer fra takkonstruksjonen i søndre del av skipet
Foto: Kjartan Hauglid
Dendrokronologiske dateringer i Værnes
kirke.
Terje Thun, NTNU - Vitenskapsmuseet
Dendrokronologi (Dendro = tre, kronos = tid og logos = lære) er en dateringsmetode som bygger på prinsippet at trær fra samme art innenfor tilsvarende klimatiske region ofte utvikler felles voksemønster fra år til år. I de nordiske barskogene er det som regel sommertemperaturen som er den begrensende vekstfaktoren. Bredden på årringene hos trær, f.eks. furu, kan måles fra margen og ut til barken....
Hanebjelken i første takstol fra øst i skipet.
Stedet hvor prøven skal tas måles opp.
Foto: Kjartan Hauglid
Bygningsskulptur i stein og tre.
Kjartan Hauglid, Universitetet i Oslo
Værnes er ikke bare den største romanske sognekirken på landsbygda i Norge,
den er også en av landets eldste og rikest dekorerte steinkirker som er
bevart.. Kirken har gjennomgått flere ombygninger i middelalderen, og mye av
den opprinnelige dekoren har gått tapt.....
I motsetning til steinskulpturen står de utskårne bjelkehodene i taket i
skipet mer eller mindre urørt på sin opprinnelige plass. Opprinnelig var det
20 utskårne bjelkehoder på hver side av skipet.....
Bjelkehode 1-16 fra øst - på sørveggen
Foto: Kjartan Hauglid
Tre skulpturer fra Værnes kirke.
Margrethe C. Stang, Institutt for kunst- og
medievitenskap, NTNU
Det er bevart tre middelalderske treskulpturer fra Værnes kirke: et krusifiks, en madonnaskulptur og en statue av en kvinnelig helgen. De tre befinner seg i Vitenskapsmuseet i Trondheim. Denne artikkelen tar for seg skulpturene med fokus på hvor de kan ha kommet fra, og slik kaste lys over hvordan man skaffet til veie kunstverk i middelalderen..
Skulptur av helgenen Margareta av Aniokia
Foto: Kjartan Hauglid
Arkeologiske funn i Værnes kirke. Fordypning om
myntfunnene og øyevitnerapport fra undersøkelsene og restaureringen i 1958 -
1962.
Kjell Erik Pettersson, Stjørdal historielag
Det eldste myntfunn vi kjenner fra Værnes kirke ble gjort i 1813. I boken "Norske Mindesmærker aftegnet paa en Reise igjennem en Deel af det Nordenfjeldske...", står følgende: "I aaret 1813 blev ved graving paa Værnes kirkegaard fundet en Kufisk sølvmynt som er slaaet af den fjerde sassanidiske Regent over de til det persiske Rige hørende provindser Chorasan og Transorana...". Mynten ble slått år 333 etter samanittisk tidsregning, som tilsvarer år 944-945 etter vår tidsregning.
Middelalderring i forgylt sølv funnet blant beinrester ved nordre
inngang i skipet.
Foto: NTNU Vitenskapsmuseet
Kirkebygget i middelaldermenneskets liv.
Margrete Syrstad Andås, Institutt for kunst- og
medievitenskap, NTNU
Vi har ingen lokale kilder som forteller om hvordan en kirke ble vigslet i middelalderens Norge. Fra 900-tallet av ble imidlertid ritualet nokså likt utført over hele Vest-Europa, og Værnes kirke har fremdeles spor bevart som bekrefter at det foregikk her som det gjorde andre steder. Når en kirke skulle vigsles kom biskopen med hele sitt følge, og var kirken så stor som Værnes var som regel også stormenn fra andre distrikt invitert.
Benkevange fra Værnes kirke fra midten av 100-tallet
Foto: NTNU Vitenskapsmuseet
Værnes kirke: Det lutherske kirkerommet som
samfunnsspeil, 1537 - 1740.
Kristin Bliksrud Aavitsland, Det teologiske
Menighetsfakultetet i Oslo
Middelalderens kirkerom hadde ikke kirkebenker slik vi kjenner dem. I koret var det benker eller stoler for biskop, diakon og subdiakon, og det er bevart en 1100-talls benkevange fra kirken, sannsynligvis fra en av korets sittemøbler. Benker i skipet var imidlertid ikke vanlig. Ofte var det veggfaste paller langs veggene i skipet, fortrinnsvis for gamle og syke - og slik har det trolig også vært i Værnes.
Værnes kirke med interiøret slik det fremstår i dag.
Foto: Kjartan Hauglid
Tilbake til middelalderen - og 1600-tallet. Værnes
kirkes restaureringshistorie
1865 - 2015.
Svein Henrik Pedersen, NTNU
22. juni 1865 kjøpte Værnes (Nedre Stjørdal) soknekommune Værnes kirke og klokkergården nordre Moksnes av den private eieren for 4000 speciedaler. Det betød slutten på en 240-årig periode hvor kirken hadde vært i privat eie. Fra 1757 hadde kirkeeierne tilhørt Trondheimsfamilien Must. Den siste av dem, Anne Katrine Must døde i 1860. Det var hennes arvinger som solgte kirken til kommunen.
Bilde av kirkens interiør før siste restaurering
Foto: Kjell Erik Pettersson
Gravsteinar og gravminner i Værnes kyrkje.
Øystein Ekroll, Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider
I Værnes kyrkje er det kjent berre to gravminne frå mellomalderen. Det kan verke lite for ei periode på fem hundre år, men det er likevel meir enn dei fleste stader. I Trøndelag utanfor Trondheim er det kjent svært få gravminne av stein frå mellomalderen, knapt meir enn eit dusin til saman. Det verkar som at sjølv mellom dei rikaste i samfunnet var det svært få som fekk eit varig gravminne av stein.....
Todelt, liten gravstein i Værnes kyrkje, med bilete av ein tronande
St. Olav med øks og rikseple i øvre delen....
Foto: Kjartan Hauglid